PolskiLanguage
Nabożeństwa w każdą niedzielę o 11:00Zapisz się na SMS

Wizja 10:45

Model macedoński

Nazwa naszej wizji pochodzi z Ewangelii Marka 10:45:

For heller ikke Menneskesønnen er kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.

Markus 10:45

Naśladujemy Jezusa, który przyszedł służyć i oddać za nas życie. Jego przykład kształtuje to, kim chcemy być i jak traktujemy ludzi.

Widzimy, jak żyły tym zbory Macedonii. Naśladowały Jezusa jako słudzy i stawiały innych na pierwszym miejscu, nawet w niedoli i ubóstwie. Jednocześnie kierowały wzrok ku niebu, oczekując powrotu Jezusa. Nazywamy to modelem macedońskim i tak chcemy żyć jako kościół.

Nasza wizja

Chcemy być kościołem, który naśladuje Jezusa, stawia innych na pierwszym miejscu i żyje w oczekiwaniu na Jego powrót.

Najpierw oddali siebie Panu

W liście do Koryntian Paweł stawia wspólnoty w Macedonii za wzór hojności i gotowości do służenia innym. Tamtejsze wspólnoty doświadczały ciężkich prób i skrajnego ubóstwa. Mimo to przepełniała je radość i same prosiły o udział w zbiórce, dając znacznie ponad swoje możliwości.

Jak to było możliwe? Paweł odpowiada jednym zdaniem:

«De ga seg selv, først til Herren og så til oss, slik Gud vil det.»

2. Korinter 8:5

Najpierw Panu. Potem służbie innym. Na tej kolejności chcemy budować. Wszystko, co robimy dla ludzi, wypływa z tego, że najpierw oddaliśmy siebie Jezusowi.

Dwa zbory, które wskazują nam drogę

Dwa zbory w Macedonii otrzymały własne listy w Nowym Testamencie: Filippi i Tesalonika. List do Filipian i dwa Listy do Tesaloniczan pokazują, jak służba innym łączy się ze skupieniem na niebie.

Filippi – postawa, która stawia innych na pierwszym miejscu

Filippi było rzymską kolonią, a tamtejszy zbór był pierwszym, który Paweł założył w Europie. Jego późniejszy list do nich jest pełen radości. W jego centrum znajduje się jeden z najjaśniejszych biblijnych opisów tego, co znaczy stawiać innych na pierwszym miejscu:

Gjør ikke noe av selvhevdelse og tom ærgjerrighet, men vær ydmyke og sett de andre høyere enn dere selv. Tenk ikke bare på deres eget beste, men [også] på de andres. La samme sinnelag være i dere som også var i Kristus Jesus!

Filipperne 2:3–5

Jezus wyrzekł się własnych przywilejów, przyjął postać sługi i był posłuszny aż do śmierci na krzyżu. Dlatego Bóg Go wywyższył. Droga w dół prowadzi w górę. Filipianie tak żyli. Wciąż na nowo posyłali Pawłowi pomoc, już wtedy, gdy przebywał w Tesalonice.

Ale Filippi także kierowało wzrok ku niebu. Paweł pisze, że pragnie odejść i być z Chrystusem, bo to o wiele lepsze. Przypomina im, że nasza ojczyzna jest w niebie, skąd oczekujemy Zbawiciela. Kto ma swój dom w górze, może oddać siebie całkowicie tutaj, na ziemi.

Tesalonika – oczekiwanie na powrót Jezusa

Tesalonika była stolicą Macedonii, wielkim miastem na drodze między Rzymem a Wschodem. Paweł musiał je opuścić, gdy jego głoszenie spotkało się z silnym sprzeciwem. Zbór pozostał sam, nowo narodzony i prześladowany.

7 Slik ble dere et forbilde for alle de troende i Makedonia og Akaia.

1. Tessalonikerne 1:7

Oczekiwanie na powrót Jezusa towarzyszyło im od początku:

9 De forteller selv hvordan vi ble mottatt hos dere, og hvordan dere vendte om til Gud fra avgudene for å tjene den levende og sanne Gud 10 og vente på hans Sønn fra himmelen, han som Gud reiste opp fra de døde, Jesus som redder oss fra vreden som kommer.

1. Tessalonikerne 1:9–10

Od chwili, gdy uwierzyli, służba Bogu i oczekiwanie na powrót Jezusa były ze sobą związane. Nawrócili się do Boga, aby Mu służyć i oczekiwać Jego Syna z nieba. Od początku należało to do życia z Jezusem i tak również my chcemy żyć jako wspólnota.

Ta nadzieja niosła ich przez smutek i prześladowania. Ci, którzy umarli w Chrystusie, nie są straceni. Sam Pan zstąpi z nieba, umarli powstaną i zawsze będziemy z Panem. Cierpienie ma swój kres: Jezus się objawi, da odpoczynek cierpiącym i zaprowadzi sprawiedliwość.

Paweł dziękuje za wiarę wyrażoną w czynach, miłość, która pracuje, i nadzieję kształtującą ich życie. Od Tesaloniki uczymy się kierować wzrok ku niebu i wiernie służyć z radością.

Dlaczego oba przykłady?

Macedończycy oddali siebie najpierw Panu, a potem służbie. Są dwa kierunki: w górę i na zewnątrz. U Filipian szczególnie wyraźnie widzimy wyciągniętą dłoń, postawę stawiającą innych na pierwszym miejscu. U Tesaloniczan szczególnie wyraźnie widzimy uniesioną dłoń, oczekiwanie na powrót Jezusa. Oba te wymiary mają nas kształtować.

Potrzebujemy obu. Boża łaska była początkiem. Służebna miłość Jezusa była wzorem. Nadzieja Jego przyjścia nadawała życiu kierunek. My także chcemy tak żyć: zwróceni ku Jezusowi i ludziom wokół nas, z radością, że możemy służyć.

Dlaczego 10:45?

Naśladujemy Jezusa, który przyszedł służyć i oddać za nas życie. Dlatego Marka 10:45 jest głównym wersetem naszej wizji. Chcemy żyć według Jego przykładu, tak jak widzimy to w zborach Macedonii.

O 10:45, kwadrans przed rozpoczęciem nabożeństwa, spotykamy się, aby wspólnie żyć naszą wizją. Dostrzegamy i szanujemy osoby, które tego dnia służą w zespole. Modlimy się o każdą część nabożeństwa oraz każdego członka i gościa. Prosimy, aby ludzie spotkali Boga, doświadczyli Jego dotknięcia i usłyszeli Jego głos.

Wspólnie uczymy się uważać innych za wyższych od siebie i troszczyć się o ich dobro. Nie przyszliśmy, aby nam służono. Przyszliśmy służyć.

Osiem cech naszej wspólnoty

Osiem zdań opisuje, kim chcemy być. Pierwszych siedem dotyczy tego, jak żyjemy i służymy. Ósme podkreśla nadzieję, która wnosi radość i odwagę do naszej służby.

  1. Naśladujemy Jezusa jako słudzy

    Przyszedł, aby służyć, a nie aby Mu służono. Idziemy za Nim.

    5 La samme sinnelag være i dere som også var i Kristus Jesus! 6 Han var i Guds skikkelse og så det ikke som et rov å være Gud lik, 7 men ga avkall på sitt eget, tok på seg slaveskikkelse og ble mennesker lik. Da han sto fram som menneske, 8 fornedret han seg selv og ble lydig til døden, ja, døden på korset.

    Filipperne 2:5–8

    For heller ikke Menneskesønnen er kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.

    Markus 10:45

    Når jeg som er herren og mesteren, har vasket deres føtter, da skylder også dere å vaske hverandres føtter. Jeg har gitt dere et forbilde: Slik jeg har gjort mot dere, skal også dere gjøre.

    Johannes 13:14–15
  2. Najpierw myślimy o innych

    Przychodzimy przygotowani, by służyć przybywającym i pomóc im jak najlepiej spędzić czas z Panem i ze sobą nawzajem. Pytamy: co jest najlepsze dla osoby siedzącej obok mnie?

    Gjør ikke noe av selvhevdelse og tom ærgjerrighet, men vær ydmyke og sett de andre høyere enn dere selv. Tenk ikke bare på deres eget beste, men [også] på de andres. La samme sinnelag være i dere som også var i Kristus Jesus!

    Filipperne 2:3–5

    Ingen må søke sitt eget beste, men den andres beste.

    1. Korinter 10:24
  3. Służymy otrzymanym darem

    Każdy coś otrzymał. Nikt nie otrzymał wszystkiego. Dlatego potrzebujemy siebie nawzajem i żadna służba nie jest mała. Robimy to dla Pana, nie dla oklasków.

    25 Jeg har også funnet det nødvendig å sende Epafroditus tilbake til dere. Han er min bror, medarbeider og stridskamerat, og han var deres utsending som skulle hjelpe meg med det jeg trengte. 26 Han lengtet etter dere alle og var ute av seg fordi dere hadde hørt at han var blitt syk. 27 Han var da også alvorlig syk, ja, døden nær. Men Gud forbarmet seg, ikke bare over ham, men også over meg, så jeg ikke skulle få sorg på sorg. 28 Derfor er jeg blitt enda mer ivrig etter å sende ham tilbake, så dere kan glede dere over å se ham igjen og jeg får en sorg mindre. 29 Ta imot ham i Herrens navn med inderlig glede, og vis respekt for slike som ham. 30 For det var i arbeidet for Kristus at han var døden nær; han satte livet på spill for å gi meg det som manglet i den hjelpen jeg fikk fra dere.

    Filipperne 2:25–30

    Tjen hverandre, hver og en med den nådegave han har fått, som gode forvaltere av Guds mangfoldige nåde. Den som taler, skal se til at han taler som Guds ord. Og den som tjener, skal tjene med den styrke Gud gir. Slik skal Gud i ett og alt bli æret, ved Jesus Kristus. Ham tilhører herligheten og makten i all evighet! Amen.

    1. Peter 4:10–11

    Alt arbeid skal dere gjøre helhjertet, for det er Herren og ikke mennesker dere tjener. Og dere vet at Herren skal gi dere sin arv som lønn. Tjen Herren Kristus!

    Kolosserne 3:23–24

    Dere, søsken, er kalt til frihet. La bare ikke friheten bli et påskudd for det som kjøtt og blod vil, men tjen hverandre i kjærlighet.

    Galaterne 5:13

    Da skal de rettferdige svare: ‘Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke? Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg? Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?’ Og kongen skal svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.’

    Matteus 25:37–40
  4. Wyprzedzamy się we wzajemnym szacunku

    Dostrzegamy tych, którzy służyli Bogu i wspólnocie, i okazujemy wdzięczność osobistym podziękowaniem, słowem zachęty lub uściskiem.

    Paweł zachęca Tesaloniczan, by cenili tych, którzy wśród nich pracują i przewodzą:

    12 Vi ber dere, søsken: Vis respekt for dem som sliter og arbeider blant dere, de som er deres foresatte i Herren, og som rettleder dere. 13 Dere skal vise dem den største kjærlighet og respekt på grunn av den gjerningen de gjør. Lev i fred med hverandre!

    1. Tessalonikerne 5:12–13

    Elsk hverandre inderlig som søsken, sett de andre høyere enn dere selv.

    Romerne 12:10 · Bibelselskapet 2024

    Vær varmhjertet mot hverandre i broderkjærlighet! Kappes om å hedre hverandre!

    Romerne 12:10 · NB 1988

    24 La oss ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger. 25 Og la oss ikke holde oss borte når menigheten vår samles, som noen har for vane. La oss heller oppmuntre hverandre, og det så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg.

    Hebreerne 10:24–25
  5. Modlimy się za przychodzących

    Przed nabożeństwem modlimy się za każdego członka i gościa: aby spotkali Boga, doświadczyli Jego dotknięcia i usłyszeli Jego głos. Modlimy się zarówno za pracowników, jak i o żniwo.

    1 Til slutt, søsken: Be for oss om at Herrens ord må få fritt løp og holdes i ære, slik som hos dere.

    2. Tessalonikerne 3:1

    Og han sa til dem: Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.

    Lukas 10:2

    Be også for oss, at Gud må åpne en dør for Ordet så vi kan forkynne Kristi mysterium, det som jeg nå er i fengsel for.

    Kolosserne 4:3
  6. Nosimy ciężary

    Robimy, co możemy, by ułatwić drogę przybywającym i nieść słabości słabych. Siłę w Bożym Królestwie mierzy się tym, ile możemy unieść dla innych.

    Paweł daje Tesaloniczanom konkretne słowa o trosce, którą chcemy okazywać: zachęcać zniechęconych, opiekować się słabymi i być cierpliwymi wobec wszystkich.

    14 Vi oppfordrer dere, søsken: Vis til rette dem som ikke holder orden på livet sitt, sett mot i de motløse, ta dere av de svake og vær overbærende mot alle. 15 La ingen gjengjelde ondt med ondt, men strev alltid etter å være gode mot hverandre, ja, mot alle.

    1. Tessalonikerne 5:14–15

    Bær byrdene for hverandre og oppfyll på den måten Kristi lov.

    Galaterne 6:2

    1 Vi som er sterke, må bære de svakes svakheter og ikke tenke på oss selv. 2 Hver enkelt av oss skal tenke på det som er godt for vår neste, det som bygger opp. 3 For Kristus tenkte ikke på seg selv.

    Romerne 15:1–3a
  7. Pozwalamy odnawiać nasz umysł

    Pozwalamy, aby Boże słowo odnawiało nasze myślenie i kształtowało sposób traktowania innych. Tak wzrastamy w postawie Jezusa. Ufamy, że Bóg działa w nas i zachowa nas do przyjścia Jezusa. On dokończy dzieło, które rozpoczął.

    13 For det er Gud som er virksom i dere, så dere både vil og gjør det som er etter Guds gode vilje.

    Filipperne 2:13

    Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne.

    Romerne 12:2

    23 Må han, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og kropp bli bevart uskadet, så dere ikke kan klandres for noe når vår Herre Jesus Kristus kommer. 24 Trofast er han som kaller dere til dette. Han skal også fullføre det.

    1. Tessalonikerne 5:23–24

    Og jeg er trygg på at han som begynte sin gode gjerning i dere, skal fullføre den – helt til Jesu Kristi dag.

    Filipperne 1:6

    Herren hans svarte: ‘Bra, du gode og tro tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Kom inn til gleden hos din herre!’

    Matteus 25:21
  8. Oczekujemy Jezusa

    Kierujemy wzrok ku niebu, oczekując i mając pewność, że Jezus powróci. Ta nadzieja napełnia służbę radością i daje odwagę, by poświęcać życie innym. Nasza ojczyzna jest w niebie, a tutaj mamy przywilej służyć. Służymy tak, jakby miał przyjść dzisiaj, i budujemy tak, jakby mógł zwlekać.

    9 De forteller selv hvordan vi ble mottatt hos dere, og hvordan dere vendte om til Gud fra avgudene for å tjene den levende og sanne Gud 10 og vente på hans Sønn fra himmelen, han som Gud reiste opp fra de døde, Jesus som redder oss fra vreden som kommer.

    1. Tessalonikerne 1:9–10

    16 For når befalingen lyder, når erkeengelen roper og Guds basun høres, da skal Herren selv stige ned fra himmelen, og de døde i Kristus skal stå opp først. 17 Deretter skal vi som er igjen og ennå lever, bli rykket bort sammen med dem i skyene for å møte Herren i luften. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid. 18 Trøst og sett mot i hverandre med disse ordene!

    1. Tessalonikerne 4:16–18

    20 Men vi har vår borgerrett i himmelen, og derfra venter vi frelseren, Herren Jesus Kristus. 21 Han skal forvandle vår skrøpelige kropp og gjøre den lik den kroppen han selv har i herligheten. For han har makt til å underlegge seg alt.

    Filipperne 3:20–21

Jest miejsce dla ciebie

Tak wygląda realizowanie wizji 10:45 w zwykłą niedzielę:

  • Jesteśmy gotowi o 10:45

    Ten kwadrans jest naszym wzajemnym zobowiązaniem.

  • Dostrzegamy zespół

    Dowiadujemy się, kto dziś służy, i dziękujemy im.

  • Modlimy się razem

    O nabożeństwo i każdą osobę, która przekracza próg.

  • Służymy podczas nabożeństwa

    Zwracamy uwagę na nowe osoby, tych, którzy siedzą sami, i każdego, kto czegoś potrzebuje.

  • Okazujemy szacunek po nabożeństwie

    Podchodzimy do osób, które służyły, i osobiście im dziękujemy oraz dodajemy otuchy.

  • Podnosimy wzrok

    Przypominamy sobie nawzajem, że Jezus powróci. Ta nadzieja daje nam radość i odwagę w służbie.

Pierwszy raz u nas? Witamy! Nie potrzebujesz szczególnej wiedzy ani pozycji. Przyjdź o 11:00, serdecznie zapraszamy! Możesz też przyjść wcześniej i dołączyć do modlitwy.

Chcesz się zaangażować? W zespole jest dla ciebie miejsce. Skontaktuj się z nami, a wspólnie odkryjemy, czym możesz służyć.

Chwile z życia kościoła